Har du funnet deg sjl?

Dette her med identitet og personlighet er noe som tar mye plass i huet mitt for tiden. Dette er temaer som stadig dukker opp, og jeg opplever at de blir mer og mer aktuelle. Husker jeg fikk hre det da jeg gikk p ungdomsskolen, at i niende klasse, da skal vi finne oss sjl. Dette er det vanskelige skoleret, hvor personligheten utvikles og du skaper deg en identitet. Til en viss grad er jeg enig. Flere utviklingspsykologisketeorier understreker dette, for eksempel Erikssons. Han mente at det var i ungdomsrene vr identitet ble skapt. Kriser fra tidligere stadier som ikke var lst, vil komme tilbake i ungdomsskolealder. Mye skjer i niende klasse. Du er fjorten-femten r og er i konstant forandring. Bde kroppslig, mentalt og ikke minst sosialt. Kanskje du bytter ut venninnene fra barneskolen med andre, kanskje du fr deg nye interesser og s videre. Vi forandrer oss mye p den tiden. Men det stopper ikke der. Identiteten er ikke ferdig utviklet siste skoledag i niende klasse. Takk og lov for det. Takk og lov for at erfaringene, kunnskapen og kompetansen jeg har opparbeidet meg siden niende klasse har ftt en pvirkning p meg som individ og min identitet.

Hvem er jeg? Et utrolig stort og skremmende sprsml. Et sprsml det egentlig ikke gr an finne et ordentlig svar p. Et svar som endres over tid fordi vi endrer oss. Likevel stiller jeg meg selv dette sprsmlet relativt ofte. Skulle ikke jeg finne meg selv i niende klasse? Det begynner bli en stund siden, og her sitter jeg uten kunne svare p et enkelt sprsml. Hvem er egentlig jeg? Hva er mine verdier? Hva er mine sterke og svake sider? Hvilke holdninger har jeg? Hvor str jeg i dag, og hvor nsker jeg vre? Hvis jeg blir borte, hva vil folk huske da de tenker p meg? Hva har jeg oppndd og hva nsker jeg oppn i livet?

Jeg bekymrer meg. Jeg er engstelig. Til tider er jeg til og med redd. Jeg er redd for ikke f til. Redd for ikke vre bra nok. Redd for mislykkes. Redd for  vre ensom. Redd for vre til bry for andre. Redd for bli lei jobben min. Redd . Og bekymret. Og engstelig. Men hva om jeg ikke fr til da, hvem skal straffe meg? Og hva er det jeg ikke skal f til? St opp om morgenen? Dra p jobb? Spesielle arbeidsoppgaver? Hva om jeg ikke er bra nok? Bra nok i hva da? Bra nok i overleve en pyton dag? Bra nok i vre en god venninne? Bra nok i hva da, Malin? Hva om jeg ikke lykkes? Hva om denne jobben ikke er riktig for meg? Hva om jeg aldri gifter meg? Men hva om jeg lykkes? Hva om jeg fr til det jeg nsker, enten det er p personlig plan eller i arbeidslivet. Malin, hva om du ikke blir ensom? Hva om du mter en ordentlig fin fyr, og aldri er ensom igjen? Hva om du fortsetter ha fantastiske venninner som drar deg med ut ytterdra nr du er godt i gang med mure deg inne, gang p gang. Malin, du blir lei av jobben din. Hva s? Ta en pause, finn p noe annet. Du er ikke et tre, du kan flyttes p. Du har ingen forpliktelser og kan bo hvor som helst. 
Hvem er jeg? En helt vanlig person, med helt vanlige tanker, helt vanlige hye forventninger til meg selv.

Pust litt, Malin. Vr en nybegynner. La stien bli til mens du gr. Du er tjuetre r. Du skal ikke ha funnet ut alt enda. Du skal erfare, prve, feile, lykkes, grte og le. Du skal vre mer redd, mer glad, mer energisk, mer engstelig, mer sint, mer sliten, mer forvirra, mer forelska, mer elska. Du skal vre mer av s mye. Og identiteten din er et hvitt ark, og alle som krysser vegen din tegner p arket ditt med fargestiften sin, akkurat som du tegner p deres ark. Ingenting stresse med. Eneste du trenger stresse med, er vre et godt medmenneske. En person som ser andre, lytter til andre og bryr seg om andre. En person som utstrler trygghet. Og du skal bli trygg. Etter hvert. Gi deg selv litt slkk p strikken. Gi deg selv rom. Gi deg selv tid.

Drikkepress

Da jeg skriver blogginnlegg er det relativt personlige. Jeg stiller mange sprsml til leser, men ogs til meg selv. Det er snn hodet mitt fungerer. Det produserer en million sprsml fra tid til annen, og noen temaer hoper seg opp. I pskehelga var jeg i Trysil med rundt 15 av mine venner, hovedfokuset l p alkoholkonsum for nesten samtlige p hytta. Personlig trives jeg best med minst mulig alkohyler i kroppen, da har jeg kontroll over alle avgjrelser og jeg har det gy. Jeg har det ikke gy nr kroppen spinner og hodet kjemper for f tilbake kontrollen over balansen eller tankene.

Av personlige rsaker brukte jeg mange r av livet mitt p ikke drikke alkohol i det hele tatt. Jeg har vrt med en gjeng som mer enn gjerne drikker hver eneste helg. Jeg har aldri flt p drikkepress. Vennene mine har, fra jeg var 15 r og begynte feste, respektert valget mitt. S hva er drikkepress? Er det et faktisk press som andre legger p deg, eller er det like mye deg selv som nsker leve opp til en forventning? Fulle folk tilbyr deg drikke. Fulle folk setter sprsmlstegn p hvorfor du ikke drikker. Er dette drikkepress? M du drikke selv om kompisen din tilbyr deg en l? Etter min mening, nei. Drikkepress skaper vi selv. Inni vrt eget hode. Hva er vi redde for om vi ikke drikker oss opp p et visst niv? Hva er vi redde at skal skje? Tror vi at vennene ikke vil invitere oss neste gang? Tror vi at senere p kvelden kommer vennene vre til tvangsfre oss p alkohol om vi ikke drikker selv? Min erfaring er at utover kvelden glemmer de med alkoholinntak at du ikke har drukket, eller at du har drukket n tredjedel av deres konsum.

nsker du drikke p fest, drikk p fest. nsker du drikke en l og stoppe der, drikk en l og stopp der. nsker du drikke Coca Cola og har det gy likevel, drikk Coca Cola og ha det gy. Har du det gy om du opplever det ubehagelig drikke den mengden alkohol du nettopp gjorde fordi du nsker passe inn? At det er en forventning at du skal drikke p fest, ja, men hva s? Vi mter forventninger hele tiden. Noen forventninger kan vi innfri, noen kan vi drite i. Du skal ha det gy p fest, og om du har det gy med Coca Cola eller ni l innabords er ditt valg. Det er ikke drikkepress, det er et valg du selv tar. Og uansett hva du velger, velg det som er best for deg selv. Akkurat som at vennene dine velger drikke seg snydens. Kanskje de ogs fle p et drikkepress og nsker dra med deg for ikke f s drlig samvittighet dagen etter?

Er det hp?

Jeg har problemer med finne meg sjl. Det er s mange mter jeg kan velge vre p, og i mange situasjoner er vi jo ulike. Du er ikke den samme personen sammen med farmor som du er med sjefen din eller barndomsvenninna di. Vi har ulike roller, og kan til en viss grad forme disse p egenhnd. Men hvem er jeg? Og er jeg bra nok for meg selv? I det siste har jeg hatt utfordringer da det kommer til dette temaet her. Hvem er jeg og hvem nsker jeg vre? Hvem kan jeg bli? Eller hvordan kan jeg vre? nsker jeg suksess? nsker jeg en god konomi? nsker jeg lage et navn for meg selv? Eller kanskje jeg er bra nok som bare en sosionom med vanlig lnn, i en vanlig jobb, med et vanlig nettverk. Kanskje jeg kan leve et A4-liv uten prestasjoner? Et liv som fokuserer p andre verdier enn penger, suksess, vellykkethet. For du kan vel vre vellykket uten tjene over gjennomsnittet, uten ha en fin bil eller dyre ferier? Mles all vellykkethet i penger og materialistiske ting, eller kan vennskap, kjrlighet og trygghet vre like store indikasjoner p vellykkethet?

Vi higer stadig etter mer. Jeg kan hvertfall med hnda p hjertet si at det er meget sjeldent jeg er fornyd med egen innsats. Jeg kunne alltids gjort det bedre. Eller tanken om at s lenge jeg fr det til, klarer vel hvem som helst det. Fr syntes jeg det var utrolig imponerende med en bachelorgrad, men n som jeg har tatt en? Har det dessverre blitt en liten selvflge. Ikke at jeg mener alle skal ta bachelorgrad eller hyere, men for de aller flere er det mulig gjennomfre. Det er ikke lenger like stas n som jeg har kommet meg gjennom det. Jeg stopper ikke opp og nyter utsikten p toppen, jeg klargjr for en strre fjelltopp. En med litt bedre utsikt og litt mer vellykkethet. Det begynner bli en del glatte steiner her oppe. Og tka ligger som et belte. Utsikten er ikke bedre jo lenger opp jeg kommer. Er det for seint gi seg selv en klapp p skulderen for den bachelorgraden n?

Har det noe si om jeg fortsetter jobbe som sosionom p et sykehus i mange r til? Det er en helt vanlig jobb, med en helt vanlig lnn, med en helt vanlig arbeidstid. Kan det vre bra nok for meg jobbe 07.30-15.00 hver dag? Er jeg vellykket om jeg velger det vanlige? Hva med drmmen om dra rundt holde foredrag? Hva med drmmen om vre sin egen leder? Hva med drmmen om jobbe fra hvor som helst? Kan jeg fortsatt vre vellykket om jeg skriver ned drmmene p en lapp og ser den brenne opp? Se drmmene mine g opp i ryk? Er jeg fortsatt vellykket da? Er det greit lage seg nye drmmer? Drmmer jeg former etter hvert som livet gr og erfaringen stiger. Etter hvert som jeg endrer verdier og blir eldre og forhpentligvis klokere. Kanskje jeg ikke trenger bestemme fremtidens skjebne i en alder av (straks) 23. Kanskje jeg bare skal ta en dag av gangen og la tiden forme bde meg og vegen jeg gr.

 

Takk.

I det siste har jeg tenkt en del p dette med takknemlighet. Og hvor lite takknemlig jeg egentlig er. Eller, jeg er takknemlig, men tar vel ting som en selvflge slik at jeg ikke viser min takknemlighet til andre. Og om du ikke viser etter uttrykker din takknemlighet, er du egentlig takknemlig da?

S, hva er jeg takknemlig for? Det er s klart mye, men det jeg har tenkt p de siste dagene som jeg vil trekke frem er relasjonene og de personene rundt meg som kjenner meg og sttter meg i alle valg jeg tar. Frst og fremst er jeg takknemlig for foreldrene jeg har ftt utdelt. Vi kan diskutere og argumentere, det er alltid rom for hverandres meninger. Dette har gjort meg tryggere p meg selv, fordi jeg er oppvokst med at det er greit ha ulikt syn p ting uten at det trenger pvirke en relasjon. Skillet mellom saken og personen. Foreldrene mine viser mye kjrlighet. Mange vil kanskje oppfatte det som mas, men de gjr det av ren kjrlighet og ikke minst interesse. De er interessert i hre hvordan dagen min har vrt. De spr ikke for dmme meg, de spr fordi de genuint lurer p hvordan dagen min har vrt.
De viser nestekjrlighet, spesielt mamma, herre min for ei dame! Hun m vre en utrolig god venn ha. Hun lytter og lytter, spr og graver. Setter ting i perspektiv. Hun tar seg tid til vre med de som betyr noe for henne. Og hun satser. Hun gutser p. Hun er virkelig mitt forbilde p s mange mter!

Nr vi snakker om ting i min familie, er vi rlige. Men ikke for enhver pris. Har du ikke noe pent si, trenger du ikke si noe, er noe som str sterkt hos oss. Vi srer hverandre svrt sjeldent. Vi er opptatt av positiv energi, og hvis man skal ta opp noe som er urett gjres det p en rolig og behersket mte. Jeg er s takknemlig. Takknemlig for at jeg har vokst opp med en mamma og en pappa. To storebrdre og to lillesstre. Takknemlig for alle timene jeg har lekt med sskenbarna mine. Og spist kakene som tantene mine har bakt. Jeg er takknemlig for alle timene med mormor. Der vi diskuterer verden, eller markjordbr eller hvordan man syr inn et klesplagg. Jeg er s glad for alle stundene jeg har i livet mitt som er i en perfekt harmoni. Der jeg har lrt trygghet til andre og meg selv, lrt stole p andre mennesker, lrt lytte, lrt ytre, lrt vre elsket, lrt elske tilbake.

S er det tid for min sekundre sosialiseringskilde. Nettverket mitt. For tiden er jeg p en oppdagelsesreise i mitt nettverk der jeg tar kontakt og mter venner jeg tidligere ikke har mtt s mye uten at hele vennegjengen er tilstede. Men hallo, for noen utrolig fine folk som egentlig skjuler seg i mitt nettverk som jeg bare tar for gitt! Fornuftige, reflekterte mennesker som utviser glede, kjrlighet og mye gy. Jeg elsker prate, smalltalk er ikke helt min greie, men gi meg et tema og jeg kan sitte i timesvis. Jeg har ofte tenkt tanken at om det hadde skjedd meg noe n, hvem hadde stilt opp? Og jeg har undervurdert vennekretsen min. Undervurdert s mange fine mennesker som garantert hadde stilt opp. Og jeg for dem. Anytime. Det er et rart konsept da jeg tenker p det. Jeg er en person som ofte stiller opp, jeg kan vre en samtalepartner eller en skulder grte p. Jeg kan hjelpe til med praktiske ting eller hjelpe til med se en situasjon fra flere sider. Jeg vil alltid stille opp om noen av vennene mine trengte hjelp. Men jeg har i flere r tvilt p at de hadde stilt opp for meg. Hvorfor skulle de ikke det? Har jeg noen gang rekt ut en hnd da jeg har trengt dem? Kanskje de ikke vet at jeg har hatt det tft? Kanskje de har trodd at jeg er sr og liker vre alene, noe som ogs er tilfellet. Jeg er takknemlig for alle vennene mine som fortsatt er her. De som fortsatt inviterer meg p ting og de som fortsatt kommer da jeg inviterer. Jeg er takknemlig for de folka som fr meg til le. Som fr meg til vre kun i situasjonen, uten tenke p hva jeg skal i morgen eller dagen etter der. Tusen takk alle sammen, for at dere gir meg et rikt liv. Et liv basert p glede, positivitet, minner, latter og gode stunder. Et liv der man kan trkke feil, og bli tilgitt. Et liv som deles med s mange fine mennesker. Tusen takk hele mitt nettverk, min familie og alle som bidrar og former meg hver eneste dag.

Spennende overskrift om personlig utvikling

Tenk positivt! Du er herren over dine tanker. Du kan selv bestemme hvordan du lar deg pvirke. Fjern negativitet fra livet ditt. Fjern personer som gir deg negativ energi. Start hver dag med et smil og si til deg selv at dette blir en fin dag. Du er bra. Du fr til dette her. Vr positiv. Se etter lsninger.

Kjre person som leser dette. Personlig utvikling er i vinden. Du skal bli den beste utgaven av deg selv. Ikke bare ha en hy utdanning, en bra jobb, god konomi, en veltrent kropp, et rikt sosialt liv, kanskje ogs et sporty liv. Du skal prestere p det mentale plan ogs. Yoga. Meditasjon. Finna deg sjl. Herre i eget liv. Men det er kanskje ikke s dumt? Endelig noe som faktisk har en positiv innflytelse p deg uten vre skadelig p noen omrder.

Okei, du kutter ut personer som stjeler energi, litt kjedelig i starten. Etter hvert som du begynner omgi deg med personer som gir deg energi og mentalt pfyll, og du innser at det var et godt valg for deg selv. Vi har begrenset tid her p Tellus. Hva vil du bruke tiden her p? Vil du fortsette irritere deg over venninna som hele tiden snakker ned andre? Vil du drikke hver helg fordi du m opprettholde et viss image eller fordi du er redd for miste vennene dine om du tar et annet valg? Vil du vkne hver morgen og grue deg til dra p jobb? Eller vkne hver morgen med innstillingen om at denne dagen blir hpls?

Du kan velge selv. Du kan bestemme deg for at du skal ta over den lille stemmen oppi hodet som sier at alt kommer til g til helvete. Du kan ta over stemmen som bekymrer seg over alt, han som gr med paraply i tilfelle det skal begynne regne. Du kan styre dette sjl. Du kan bli positiv og glad. Du kan f mer energi. Du kan leve et bedre liv p Tellus. Om du nsker.

Eller s kan du bare fortsette i samme tralten som tidligere. Kanskje du liker vre sur? Kanskje du liker irritere deg over venninna? Kanskje du er den venninna som rakker ned p andre? Kanskje du trives i ditt negative tankemnster. Hvis ikke, gjr noe med det.

En annen side av aspektet som jeg vil ta opp er dette med positivitet. Du kan selv bestemme hva som skal pvirke deg. Hvis noen kommer med en negativ tilbakemelding til deg, kan du vri det om til konstruktiv kritikk. Hvis du ikke blir bedt p en fest med vennene dine, si til deg selv at du trengte en kveld hjemme uansett. Tenk positivt. Se lsninger. Jeg har litt problemer med dette her. Er det ikke lov til ha en jvlig drlig dag lenger? Da du starter dagen med forsove deg, for s velte kaffekoppen, s sle tannkrem p gensern, s miste bussen, s glemme et viktig mte p jobb, og til slutt glemme handle ris til middagen. Skal det ikke vre greit grine da? Hvorfor skal du bare le av det og g videre? Vi m ha alle flelsene i registeret. Vi skal vre glad, fornyd, ambivalent, triste, slitne, sinte, forbanna, redde, engstelige, forelska, desperate, motiverte, fulle av energi og s videre, og s videre. Det er greit vre sur og vise det. Men begrens det. Ikke vr sur over flere dager. Kom med en reaksjon, og g videre. For meg er det dette personlig utvikling handler om. Jeg skal vre den beste utgaven av meg selv. Og det innebrer at jeg klikker i vinkel. At jeg blir s sur at ynene er svarte og ikke bl. At samboern sier at jeg oppfrer meg som en trering og en time senere ler vi av furtetrynet mitt. Og s skal jeg til gjengjeld vre mye mer glad, fornyd, motivert, full av energi og pgangsmot senere. Alle flelser er lov, men fokuser og forsterk det positive. Ikke grav deg ned i dd og fordervelse. Ikkeno gror i mrket. Ikke huet ditt heller.

Verdige og uverdige fattige

I gr skrev jeg et innlegg som handlet om flaks. I dag vil jeg spinne videre p dette temaet, men dra det i en helt annen retning. Nemlig sosial arbeid.

I gamledager hadde vi strre grupperinger i samfunnet. Vi hadde blant annet verdige og uverdige fattige. De verdige fattige var de som ikke ndvendigvis hadde skyld i egen ulykke, men de uverdige fattige var for eksempel alkoholikere eller andre som slste bort pengene sine. I gamledager var det ogs snn at de uverdige fattige ikke fikk hjelp, men det fikk de som var verdige. Mitt sprsml er da hvem er verdig og hvem er uverdig? Hvem skal bedmme om du er verdig eller ei? Dette er noe vi har gtt bort i fra i norsk helsevesen. Vre helse- og omsorgstjenester og lovverket som hrer til, skal vre med p sikre at alle er verdige fattige.

Hva kommer fattigdom a? De fleste tenker p fattigdom som fattige barn i Afrika med under 1 dollar leve for om dagen. Dette kalles ekstrem fattigdom, og er en veldig alvorlig grad av fattigdom. Det finnes ogs fattige i relativt rike land som Norge, og til tross for at vi gjennom renes lp har bygd opp en velferdsstat som skal sikre at ingen innbyggere i landet nedenfor en viss grense. Velferdsstaten skal vre et sikkerhetsnett som fanger deg fr du blir personlig konkurs, eller m selge alt du har for f kjpt mat til barna dine eller betale strmregningen. Dessverre er det glipper. Det glipper i systemet, folk ber ikke om hjelp fr det er for sent og da er det plutselig 1-3 mneders ventetid. Det er mangelfulle sknader, eller sknader som avsls. Har vi fortsatt verdige og uverdige fattige i Norge?

Helsetjenester skal vre billig i Norge, vi skal kun betale egenandel. Dette er det velferdsstaten som har jobbet gjennom og er et gode vi br sette stor pris p. n ting er for friske folk som drar til legen to ganger i ret for en rutinemessig helsesjekk. Men ta et skritt tilbake og se p disse med kreft, MS, ME, revmatisme, psykiske sykdommer eller KOLS. Eller, telles KOLS? Er dette en sykdom som er verdig nok til gratis helsehjelp? Det er jo tross alt noe vedkommende har pfrt seg selv gjennom ryking eller svevestv i jobben sin. Mener du at en person med kreft og en person som ryker p seg KOLS er like mye verdt og br derfor motta samme tilbud fra velferdsstaten? Vil vi ha universale lsninger der malen er satt?

I jobben min, innen helsesektoren, jobber jeg med personer med funksjonsnedsettelser. En stor gruppe i samfunnet som vi tidligere stuet inn p institusjoner og lot deres primitive atferd skade andre innsatte. Ja, innsatte. Nr vi tenker p det n, virker det ganske absurd. I 2016 jobbes det for integrering. Alle skal integreres og inkluderes. Narkomane skal lpe ut i skogen i organiserte grupper og bli rusfrie, innvandrere skal p Frivilligsentralen og strikke med pensjonister p grupper som kalles Buketten, funksjonshemmede skal inn i vanlig jobb, de skal ses p en helt ny mte. Jeg jubler. Ta de med, vis dem fram. Fjern fremmedfrykt og uvitenhet for de svake gruppene i samfunnet. For vet du hva? De er verdige fattige disse ogs. De er verdige grupper i samfunnet akkurat som deg som kun gr til legen din to ganger i ret p en rutinemessig helsesjekk. De er like verdige som kreftpasienten eller han gamle karen med KOLS.

bli fattig kan handle om flaks eller uflaks. Hvis du fr en uhelbredelig sykdom, utvikler en psykisk sykdom eller blir utsatt for en ulykke p jobb som gjr deg arbeidsufr, har du uflaks. Hvis firmaet ditt gr konkurs og du m selge alt du har for ikke havne i et gjeldshelvete, har du uflaks. Vokser du opp under voldelige forhold enten fysisk eller psykisk vold, eller i et hjem som ikke viser deg kjrlighet, og du i ungdomsrene tyr til hasj fordi det er det eneste som fr tankene til slutte svirre, har du uflaks. Og det er heller ikke din skyld. Innen rus og psykiatri snakker vi ofte om dobbeltdiagnoser, det betyr at pasienten har et rusproblem og en psykisk lidelse. Hva kom frst? Overdreven eller langvarig bruk av rusmidler som er sentralstimulerende vil kunne utlse psykiske lidelser, men pasienten kan ogs hatt en udiagnostisert angstlidelse, ADHD eller andre. Mange selvmedisinerer seg, for eksempel personer med en umedisinert ADHD, her gr det i amfetamin, for de som er litt kjent p omrdet vet at ritalin eller andre medikamenter for ADHD ogs er amfetamin, men i kontrollerte doser fra helsepersonalet. I tillegg til amfetamin, som p personer med en ADHD-diagnose vil virke slvende, stoppe tankekjr og lignende, ryker mange hasj. Hasjen ker konsentrasjonsevnen. Er han narkomane fyren som sitter p hjrnet der en verdig fattig? Har han ikke selv rykt hasj, tatt heroin eller sterkere saker? Er det ikke hans egen skyld at han har ftt hepatitt B? han burde jo visst at han ikke skal dele spryter med andre. N er det jo praktisk talt hans egen skyld. Du som str der p gata og der en tigger eller en narkoman. Hva vet du om vedkommendes forhistorie? Hva vet du om barndommen eller ungdomstiden? Hva vet du om mor og far, eller om vedkommende har ssken. Hva vet du om vedkommendes fysiske eller psykiske helse? Hva vet du om hvorfor denne personen begynte ryke hasj i en alder av 12? kanskje vedkommende hadde sett og opplevd nok traumatisk i en alder av tolv, kanskje sett mer enn du noen gang kommer til i lpet av ditt lange liv. Fordi du kan bli gammel. Du har en sunn kropp. Spiser frukt, grnnsaker, cottage cheese. Drikker reint vann fra springen, kan dusje i reint, varmt vann og ta p deg reine, varme klr om det trengs. Du har et tak over hodet som beskytter deg mot vr og vind, noe som gjr at du ikke er like utsatt for sykdommer, og fordi du har mulighet til opprettholde en god hygiene, er det ingen fare med deg. Dessuten kan du g til tannlegen. I Norge ser de for seg kroppen p den mten at psykisk helse og resten av kroppen henger sammen, men ikke tennene. Dette er en del av kroppen som av en eller annen grunn ikke ses p som en del av kroppen. Vi m derfor betale dyre dommer for dra til tannlegen for skrape bort litt blakk. Dette har ikke de verdige fattige rd til.. Det er en annen historie.

Konklusjonen min er at i Norge i dag har vi per definisjon og lov ingen verdige eller uverdige fattige. Alle er per definisjon og lov like mye verdt. Du som enkeltperson og samfunnsborger, tenk litt p det a. Tenk litt p at ingen er uverdige, vi er alle like mye verdt. Uansett bakgrunn eller pengebestand. Du trenger ikke snakke til dem eller vre positiv, men ikke dm. Du vet ikke hvilke kort vedkommende fikk utdelt nr han kom til jorda. De kan ha vrt jvla drlige?

Hva er flaks?

Hvorfor er det noen som bestandig har flaks, og andre har ofte uflaks? Jeg har egentlig bestemt meg for ikke ha veldig personlige innlegg p bloggen her, jeg vil at de skal handle om meninger, syn og holdninger om saler. I dette innlegget vil jeg bevisst rette innholdet mot egen person.

Jeg er oppvokst i en helt normal familie, mamma og pappe er gift, jeg har to yngre sstre og to eldre (halv-)brdre. Jeg har spilt fotball siden tredje klasse p barneskolen og bedriver denne idretten fortsatt. Da jeg var yngre drev jeg med ridning, jeg har ogs vrt innom allidrett og ski. Jeg hadde flere venner p barneskolen og oppover i rens lp. Ingen problemer p barneskolen, ungdomsskolen, videregende eller hgskolen. Jeg gikk helse- og sosial, deretter barne- og ungdomsarbeiderfag, til slutt tre r p Hgskolen i Lillehammer der jeg har tatt en bachelor i sosialt arbeid. Et helt normalt lp for en helt vanlig person fra en helt vanlig familie bosatt i en liten by p stlandet.

Stadig fr jeg hre at jeg har s flaks. Da jeg i 2010-2011 gikk helse- og sosialfag p Ringsaker videregende skole, hadde jeg praksis i et bofellesskap for personer med funksjonsnedsettelser. Jeg trivdes godt og skte derfor sommerjobb p samme stedet, noe jeg fikk. Her begynner mlla g. Etter sommerjobben ble jeg beredskapsvikar, fikk noen faste helger p avtale og s videre. Jeg har vrt innom fire ulike boliger for personer med funksjonsnedsettelser, samt en nyoppstartet enhet for unge personer med funksjonsnedsettelser der foreldrene trenger avlastning. Jobb og penger har derfor kommet ganske av seg selv siden mai 2011. Vren 2015 hadde vi p studiet vrt en 17 uker lang praksis. Jeg var s utrolig heldig, hadde flaks om du vil. Jeg fikk praksis p Sykehuset Innlandet avdeling Reinsvoll. Undertegnede er ikke en person som viser glede p utsiden, men da jeg fikk beskjed om at de neste 17 ukene skulle vre i psykiatrien p et sykehus, trakk selv jeg p smilebndet. Jeg var heldig. Jeg hadde flaks. Igjen. To uker ut i praksisen sker jeg om f sommerjobb p enheten jeg er utplassert p, og det fikk jeg. S sommeren 2015 var til dels Sykehuset Innlandet og til dels bolig for personer med funksjonsnedsettelser. Flaks.

N som bacheloren min straks er ferdig, hper jeg. Satser p en god dose flaks her ogs. Har jeg skt meg til Oslo. Jeg vil nemlig ta et rsstudium i tegnsprk. I den forbindelse har jeg brukt vren 2016 til ske p ulike jobber i Oslo. Jeg har aldri vrt p jobbintervju fr og har praktisk talt ftt jobber lagt i hendene mine, slik at det skrive sknad er heller ikke min sterkeste side. Likevel fikk jeg et intervju. Gjett om jeg var spent! Dro p intervju en dag i mai, klokken 13.00-14.00 satt jeg der med to helt utrolig hyggelige damer. Samtalen gikk lett og jeg reflekterte i veg. Klokken 15.19 ringer telefonen min, og lederen som tidligere p dagen hadde intervjuet meg var i andre enden. Hun ville gjerne tilby meg en jobb. Jeg takket selvflgelig ja til det. Snakk om flaks! Jeg er jammen heldig.

Jeg og typen skal jo n flytte innover til Oslo. Han har ftt seg fast jobb og jeg har ftt meg helgestilling. N var det komme seg inn p boligmarkedet i form av leie neste trinn p stigen. I gr andre juni var jeg p min frste visning ever. Lang historie kort, vi fikk leiligheten.

Personlig skjnner jeg ikke hva flaks er. Hvorfor er det noen som tilsynelatende glir gjennom livet og fr goder nrmest servert i hendene? Hvorfor m andre slite i flere mneder som arbeidsledig? Handler det kun om flaks og uflaks?  #I?m a great believer in luvk. The harder I work, the more luck I have sier Christian Grey i filmen Fifty shades of Grey. Har han et poeng? Er det faktis snn at jo hardere du jobber, jo strre utbytte fr du? Det er jo logisk. Kan det faktisk tenkes at det er jeg som m endre tankemnsteret til meg selv og de rundt meg og si at nei, dette er ikke flaks. Jeg har jobbet hardt for f det til. Jeg har bydd p meg sjl og brukt mye energi p f dette til. Det handler ikke om flaks eller uflaks. Det handler om satse og g all in nr du har et ml som du vil oppn.

Men hvis det er flaks da. Det er helt tilfeldig og livet er en stor loddtrekning. Da nsker jeg meg litt flaks med tanke p vekt og fettprosent. Litt flaks i form av skal vi si sju kilo ned a? Bare snn at vi har et tall. Jeg trenger vel ikke gjre noe selv? Jeg trenger ikke trene eller spise sunt vel? Fordi det er jo bare flaks om jeg gr ned i vekt eller ikke. Hvilke valg jeg tar i hverdagen og ellers i livet vil vel ikke pvirke i noen grad? Eller vil det det?

Gjesteinnlegg: "De har det fra hjemme, det kommer fra et sted.."

Nytt gjesteinnlegg fra mamsen.

Det str stadig i sosiale medier, retta mot de voksne. Tr vre streng, sett krav, lr dem hflighet og til sette skoa p plass. Alt dette er viktig lring.

Det jeg tenker er at dette er s lite, de unga jeg ser. De hilser, takker for mat er hflige og flinke, da vi ser dem.. S gr de p rommet med tlf, pc og det er der det begynner, med skoa stende pent i gangen og dra lukket. Det er der da vi ikke ser og hrer det skjer, utfrysing, kommentarer, de ser p snapper fra venner sammen, de svarer p meldinger sammen, det ungen i andre enden leser er ndvendigvis ikke skrevet av den meldinga kommer fra! Den er kanskje diktert av de andre og den med tlf tr ikke annet enn sende den, for da blir jeg alene, da blir ikke jeg bedt neste gang. Frykten for vre alene er stor og gjr at de tar feil valg for vre kul. For ha venner selv. I helga er det bursdag og du er ikke bedt, ok, leit, vondt og srt, men ikkenoe gjre med. Fin hflig gjeng som setter skoa pent p plass, takker for kake og bukker til de voksne, s lukker de dra til rommet! Oppretter lukket gruppe p nettet, legger til deg som sitter alene hjemme og det er da det blir ordentlig vondt. Du skulle vrt her Vi har det s gy, Du da er du alene du da? osv. En av ungene m p do og de voksne spr om dere har det gy. Ungen smiler hflig og bekrefter at det har de. Ensomheten og srbarheten til den som er alene hjemme er s vond og skadelig. De voksne i huset der bursdagen er kan sl seg p brystet, sko str p plass og ungene som vanker der er s hflige de.

Sndag kveld er trist, du gruer deg for skolen i mrra, har ingen vre med fler du. Det trenger ikke vre et faktum, det finnes noen som inkluderer, men de som var p bursdagen er egentlig gjengen din. Mandag kommer og det ble ikke slik du fryktet, du fikk vre med, de var greie. Nytt hp nye muligheter. For vre en av gjengen er du litt tff i trynet selv ogs, sier ufordelaktige ting om noen, men er stort sett grei og veldig hflig mot de voksne. Poenget mitt er, hva vi lrer dem, hva vi formidler er ganske likt. Vi snakker formidler verdier, oppfrsel, lrer dem praktiske ting og er sjeleglade da de er inkluderte, de er en del av gjengen, de blir bedt og har venner. Men vi spr hvem var p bursdagen eller den artige festen, vi glemmer sprre hvem som IKKE var der og hvorfor! Hvorfor var ikke han eller hun der? Dere er jo sammen med den eleven hele uka p skolen (Vet du det, spr du om hvem de er sammen med p skolen?) Vi glemmer sjekke om de faktisk hadde latt andre vre i fred, og foreldrene til den som ikke var bedt og som ikke fikk vre i fred hjemme, de tr ikke, eller kan ikke ta det opp. For i tillegg til de episodene som ungen har mttet g igjennom skal den g og grue seg for mer kommentarer og hetsing p nett. Og slik gr dagene, det kommer ikke hjemmefra mener jeg, vi vil at alle skal te seg fint og vre greie, det er bare det at s lenge vre egne har det greit og har venner og blir bedt. Glemmes det sjekke at andre har det like greit. Det er likedant senere og enda vanskeligere ta tak i jo eldre de blir. Har de det fra hjemme? Hvordan snakker vi om venner? Hvilken holdning har vi til andre og andres valg? Og da mener jeg ikke rydde og ha det pent, jeg snakker om respekt, omtanke, omsorg, inkludering, respekt for at alle ikke er like, om se rundt seg, oppdage at noen str alene, at andre ikke har det bra. S lenge vi foreldrene ikke kommuniserer vil utestenging, plaging p nett, utfrysing osv. bare vre der, skolen fr ikke bukt med dette, fordi det er hjemme det skjer. Fordi vi er redde for ta det opp, kommer det ikke frem og folk er redde for ta det opp fordi frykten for at det blir verre er strre enn srbarheten ved bre det alene. Men det er feil, for da lrer ingen noe av det. Ofte er det ikke for vre slem heller, de tenker bare ikke lenger og da vi ikke fr vite om at det skjer fr vi heller ikke lrt dem hvorfor akkurat dette kunne ramme en medelev s hardt.

 Ringer du meg og sier at ungen min deltar p slik, har jeg et ansvar for ta det p alvor, jeg plikter som voksen snakke med ungen igjen og igjen. Vi treng ikke angripe eller kjefte, men st sammen om lre unga ordne opp. Og det gjr vi kun ved kommunisere og samarbeide, men da m vi vre trygge p kunne ta den tlf, i tillegg m vi hre p flere sider av saken, det er ikke bare en versjon, det er ikke sikkert at ungen min har helt rett, heller ikke din. Et poeng er at dette foregr i det skjulte, de har ikke lrt det hjemme, det er ikke greit for de fleste voksne, men vi vet ikke alt. Ved sprre, vre engasjert, like at vi er forskjellige selv, fremsnakke andre ved middagsbordet og vre interessert i den som IKKE var der og hvorfor. Stille sprsml. Vre vken og inkluderende selv s er vi p vei i riktig retning. Det er vrt ansvar, ikke skolens. S ja vr streng, ha skoene pent plassert i gangen hvis det er av de viktigste sakene for deg, men ikke glem inkluderingen og oppflgingen av vr nestekjrlighet.

Ikke forst s inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv

Gjesteinnlegg; Barn

Dette innlegget er et gjesteinnlegg skrevet av Wenche alias mamma.

Da barna er sm er det omsorg og kjrlighet som er i fokus. Behovspyramiden skal dekkes, dere skal fle kjrlighet, trygghet, varme, metthet, lring, grenser og oppfrsel. Alltid en armkrok finne, alltid en dobbeltseng med trygge voksne klyve opp i. Dere vokser opp og rammene er de samme. I tillegg til lekser, nettvett. Dere blir eldre og utfordringene blir strre, de vennene dere hadde er ikke like gode lengre. Dere m finne nye og det tar tid. Idrett, lekser, fritid. Vi er ikke alltid enige om skjermtid. Hvordan vi snakker til hverandre. Nr man skal sove, om man m rydde. Nr har dere tid til bidra? Det spiller liten rolle, det er vi som skal lede dere, vi kan drfte og bli enige. Men vi har det ogs slik at det er vi voksne som skal vise dere. Vi skal vise dere at livet ikke er en dans p roser, og det gjr vi. Forhold gr opp og ned. Dere fr se at livet ikke gr over fordet. Vi kan slite I lange perioder, s gr det bedre. Og det er en lring I det ogs. Dere skal lre kjempe for ting. For utdanning og kjrligheten. Med ta riktige avgjrelser. Og leve med det da avgjrelsene dere valgte er gale. Det er bare det at om vi velger se en annen vei har dere s mye miste, derfor flger vi med og passer p. Selv om dere skal f kjenne p friheten og. Da skole er fullfrt og dere skal flytte ut hper vi dere har sterke egne tanker. At dere kan reflektere, se ting fra flere vinkler. Ta ansvar for egne handlinger har dere lrt ved f konsekvenser. Omsorg for andre har dere lrt ved motta det selv. Det er ikke alltid lett se, men bak de mrke skyene finnes solen et sted. St p unge menneske og lr deg fly. For rett der bak str foreldre I ly og tar dekk imot om dekk skulle falle. Og det kjre unger, det gjelder dekk alle.

Du dela det fine dagen min

Kjre jente eller gutt. Er du klar over hvor mange rundt deg du pvirker i lpet av en dag? Vet du at hvordan du forholder deg til ting, hendelser eller personer ofte smitter over p de rundt deg? Det er en grunn til at jenter fr felles fiender, vi pvirker hverandre. N har det seg slik at vi kan velge hva vi vil la oss pvirke av, i en viss grad. Hvis vi skal kunne styre hva vi pvirkes av, m vi frst bli oppmerksom p hva og av hvem vi pvirkes av. S lett og s vanskelig. En gjennomsnittlig person pvirkes av media. Det er en claim vi har hrt hundre ganger fr.

Hvordan pvirker media oss? Jo, de spiller p flelser. Flelser som drlig samvittighet, misunnelse, glede, tilfredsstillelse og s videre. Media spiller p at vi nsker oss ting vi ikke har. Og snn er vi alle mann, gresset er grnnere p den andre sider og vi er programmert slik at vi nsker forbedring. Hadde ikke Homo Sapiens nsket gjre ting lettere, mer tilgjengelig eller bedre, hadde vi ikke hatt steinalder, jernalder, middelalder eller nyere tid med teknologi som skyter i vret. Vi vil forbedre oss, dette er biologisk. Og p grunn av dette, er vi lett pvirkelige. Hvordan kan jeg gjre hverdagen min mye lettere? Flg med p TV-shop, jeg har aldri hatt s lyst p en stvsuger som etter jeg s tre minutter av deres reklame. Men hva kan vi gjre for ikke bli s pvirket av det som skjer i media da? Det er flere ting, og jeg er ingen forbrukerekspert, ei heller skal jeg komme med gode rd. Noe du kan gjre er stille deg sprsmlet "Trenger jeg virkelig denne?", "Er den gamle stvsugeren god nok?", "Hva skal jeg med enda en gr cardigan, jeg har fem stykker hjemme." En annen ting du ogs kan gjre er unng de stedene hvor reklame og pvirkning er strst. For eksempel ikke flge Bikbok, Gina Tricot og H&M p Instagram, ikke ha nyhetsbrev p mailen din, slik at Nelly.com ikke kan fortelle deg at vrens salg er i gang.
 

Det er en annen type pvirkning jeg egentlig vil snakke om, dog er medias pvirkning verdt nevne. Innledningsvis stilte jeg deg som leser noen sprsml. Vet du hvor mye du pvirker de rundt deg? Eller hvor mye de pvirker deg? Har du noen gang vknet opp p morgenen, hatt en kjempefin start p dagen med en god frokost og kanskje en etterlengtet kaffekopp. S drar du p skolen eller mter ei venninne, og vedkommende har sttt opp p feil bein. Vedkommende har en regnsky over hodet med bde lyn og torden. Venninnen din har hatt alt annet enn en fin start p dagen og det eneste hun deler er hvor dritt alt er. Hva skjer med humret ditt? Har du veldig lyst til fortelle din fortvilte venninne om hvor fin start p dagen du hadde, eller om noe hyggelig som skjedde i gr? De aller fleste ender opp med gli over i den negative banen til venninnen sin. Plutselig sitter dere der begge to og surmuler, selv om du i utgangspunktet har en fin dag. Hvorfor lar vi oss lett pvirke av negativitet? Hvorfor blir ikke den negative venninnen heller smittet av ditt smil og positive utstrling? Kan vi ikke alle g i oss selv og tenke over hvordan vi pvirker andre. Vil vi delegge den fine dagen til venninnen vr? Trolig ikke, hva kan gjres? Prv ikke fokuser p det negative! Hva med fortelle at du har en drlig dag og sprre om venninnen din kan si noe for muntre deg opp? Er det ikke bedre at alle har det fint, enn trekke andre ned i gjrma?

I gr var jeg p trening og menneskene i bilen har ikke nevneverdig motivert for trene ute i en ballbinge. Inspirert av dette innlegget, som jeg skrev i gr, sa jeg til de andre at jeg slet med motivere meg for denne treninga og spurte om de hadde noen positive ord for f meg over p andre tanker. Det hadde de, og gjett hva, alle fire var veldig fornyd med treningen og sin egen innsats. Tenk at det var s lite som skulle til? La oss alle g i oss selv og tenke over hva vi sier og hvilket kroppssprk vi har, det pvirker andre. Mye.

 

- Hva har du gjort for f andre i bedre humr i dag?

Mobber du barnet ditt?

En ting jeg har tenkt p lenge, men som jeg har vrt litt usikker p om jeg burde f ned p papiret. Vet du at du mobber barnet ditt? Er du klar over hvor mange ord et barn forstr fr vedkommende har mulighet til kunne uttrykke seg selv? Allerede i 8-mneders alder begynner barn forst ord, og etter rundt 11 mneder, vil barnet ditt forst mellom 50 og hundre ord. Hvor mange ganger har du kalt ungen til "feit", "blubba", "smrbukken" eller lignende i barnet ditt sitt nrvr? Har du tenkt p at ungen din faktisk lrer seg disse ordene, selv om den ikke kan uttrykke dem? Foreldre og familie er en del av primrsosialiseringen, det vil si at du er med p forme barnets holdninger og verdigrunnlag frst. Det er hva du forteller og viser barnet ditt som har strst pvirkning p dens liv. Vil du at barnet ditt skal vokse opp og tro at den er "stuttjukk"? Vil du at barnet ditt skal ha et drlig utgangspunkt nr det kommer til kroppspress som barnet ditt mter i ungdomstiden? Vil du at barnet ditt skal ha innprentet at mamma eller pappa synes du var en lubben unge? "Sjekk de valkene! Rart at ungen klarer g!" Foreldre og familien har ansvaret for lage trygge barn. Barn som er trygge p seg selv og som har et normalt bilde av kropp og helse. 

Hvem baksnakker du i nrheten av barnet ditt? Visste du at barn fra biologisk side vil herme etter de voksne? Vil du at barnet ditt skal mobbe andre nr han eller hun begynner i barnehagen eller p skolen? h, du vil ha en tff kid som kan st opp for seg selv. Hva med st opp for de andre? Hva med st opp for de som ikke mestrer sosiale koder eller delta i lek? Hva med lre ungen din at alle skal f vre med, og at ungen din er s sterk at den kan passe p de som ikke har det s lett. Hva med lre ungen din at det er greit gjre feil, det er greit at jenter spiller fotball og at gutter hopper tau. Det er ikke greit stenge andre barn ute av leken. Det er ikke greit kalle opp andre barn. Det er ikke greit vre slem eller se p at andre er slemme uten gjre noe. Hva med lre poden om livet og hvordan vi kan hjelpe hverandre til bli bedre? La oss lage sterke barn. Barn som er i stand til st opp, bde for seg selv og for andre. Ikke mobb barnet ditt.

En annen vending

Nr livet plutselig tar en annen vending enn du hadde trodd. Livet. Hva er egentlig livet? Noen ganger tar jeg meg selv i tenke p hva gitter personer gjr akkurat n. Vi er p selvsentrerte og er kun i vrt eget hode. Vi fr kun med oss det livet som skjer rundt oss selv akkurat der og da. Plutselig sitter jeg her og tenker hva mamma bruker livet sitt p akkurat n. Hva gjr norsklreren min fra videregende? Hvordan kan personer som har vrt en stor del av livet ditt, plutselig vre bare et minne? Kanskje bare et vagt minne ogs. Et minne som dukker opp p bursdagen til vedkommende, eller nr du hrer navnet. Men utover disse glimtene av minner, tenker du ikke p personen nevneverdig. Venner for alltid. Alltid du og jeg. Vi skal vre sammen for evig. Evig din.

Hvorfor lover vi hverandre gull og grnne skoger? Hvorfor har vi som ml bli gamle sammen? Hvorfor fokuserer vi ikke p at vi er venner i dag? Hvorfor vektlegger vi ikke skape minner og vre sammen i dag? Hvorfor fokuserer vi p fremtiden, nr vi lever i dag? Livet et akkurat n. Livet er minnene fra i gr og fdselsdagen nr du ble seks r og feiret med den nye klassen din. Livet kan plutselig ta en annen vending. Plutselig kommer det en br sving som du ikke var forberedt p. Hva om du hadde brukt livet p leve i dag. Nyte hver dag og bruke den til vre med venner, familie og personer som gir deg glede, vennskap, kjrlighet, rlighet.

Hva er egentlig et vennskap? Hvordan defineres et vennskap? Hva inneholder et vennskap? Kan du vre venn med noen som ikke anser deg som en venn? Hvor mange venner har vi egentlig, og hvem defineres kun som bekjente? Kan venner g tilbake til bli bekjente? Er vennskap som en trapp? Frst er dere fremmede, bekjente, venner, bestevenner. Mulig det finnes resiliens i vennskap. Noen vennskap varer livet ut, andre varer et r og andre varer ikke. Kan man vite hvordan vennskapet ender fr det har startet? 


 

Hvem bestemmer at livet skal ta en vending? Jeg er en person som tror p skjebnen. Jeg er hellig overbevist om at alt som skjer i livet vrt er forhndsbestemt. Alt som skjer, skjer for en grunn. Noen mennesker som kommer inn i livet vrt, kommer inn for gi oss en lekse. Vi vil trolig ikke innse hva som er moralen der og da. Kanskje ikke fr etter lang tid, vil vi oppdage moralen. Likevel tror jeg at moralen og lrdommen kommer innen vi trenger den. Det finnes hundretusner av quotes om kjrlighet, vennskap og rlighet. Quotes om skjebnen, lrdom og blessings. Ordtak og sitater som smarte, reflekterte personer har sagt. Personer som trolig har opplevd bli sra. Opplevd ekte vennskap, eller opplevd mte personer som er en lrdom. Livet tar brtt en vending. Det eneste vi kan gjre er henge p. Hold deg fast. Go with the flow. La tiden hjelpe deg. Hjelpe med forst, lre, reflektere og heale. Tiden leger alle sr, et eldgammelt ordtak med en dypere betydning om vi tenker etter. Hvilke sr? Hva er tid? 

Moralen er at livet vil ta en annen vending enn du har planlagt, s hold deg fast og ta vare p de du er glad i. Helst i dag. Fordi du vet ikke hva morgendagen bringer.

SK2016

Tenk at mennesker forsatt sier SK2016 og hashtagger i vilden sky? Skal ikke ljuge, tenkte SK2016 nr jeg lagde meg en frisk smoothie med jordbr, bringebr, banan, ananasjuice og selvplukka blbr i dagtidlig. Nt den friske blandingen av de herligste smaker sammen med to Ryvita knekkebrd med krydderskinke og paprika. Makan s sunn, tenker jeg. Men s kommer jeg p at dette er da en helt vanlig morgen. En morgen der Malin har studiedag og kan bruke litt tid p lage seg ordentlig frokost.

For tiden driver jeg og mamma med kutte ned p melken. Vi har ikke drukket melk p snart to uker. Resultatet forelpig er at jeg m faktisk mekke frokost. Til vanlig pleier jeg drikke et stort glass med melk og Nesquick til frokost for sette i gang systemet. S tar jeg med et eller to ekstra knekkebrd p skolen og spiser nr jeg har ankommet HiL. Jeg har ikke drlig tid om morgenen. Selv om jeg skal dra klokken 08.15, har jeg p alarmen klokken 05.30 eller 06.00. Jeg trives bare alt for godt med ligge i senga og slumre, sjekke Instagram, Facebook og Mystories p Snapchat.

Tilbake til overskriften p dette innlegget. Sommerkroppen 2016. Sommerkroppen. 2016. Et ml om bli fit og fantastisk til sommeren. Sommeren i 2016. Stort sett hver gang jeg legger ut et bilde p den private instagramkontoen min som bestr av sunn mat, m jeg skrive en ironisk tekst under. Ting som SK2016, fitnessmalin, diett og lignende str under bildene. Hvorfor? Hvorfor m jeg tulle med at jeg spiser sunt? Det er da for det frste ikke en skam spise sunt. Og for det andre skal skjer det relativt ofte. Jeg vuderer min livsstil som godt balansert. Og det sier vekta og mlebndet ogs. De er faktisk enstemmig enig i at jeg balanserer helse, kost, livsstil og trening p en god mte. Likevel har jeg tydelig et behov for kleine det til nr jeg spiser sunne ting. Det skal ogs sier at det er mye pizza, horn fra Baker Kristiansen og sjokolade p den Instagram-kontoen der. Det er nettopp derfor jeg kan si at det er balansert.

Jeg kan love deg med 100% at jeg kommer til ha en sommerkropp 2016. Den kommer ikke til vre fit, ei heller fantastisk for alle. Men den fungerer. Jeg har lunger som puster oksygen inn og karbondioksid ut. Jeg har et hjerte som slr og pumper blodet rundt i kroppen min. Jeg har to armer og to bein som fungerer. Alle mine organer er inntakt og fungerer som de skal. ye-hndkoordinasjonen er tilstede, balansesansen min er der, jeg har alle mine fem sanser og jeg kan gjre meg forsttt. Hvorfor verdsetter vi ikke kroppens funksjoner mer? Okei, jeg har sju kilo som gjerne kunne p magisk vis forduftet fra min kropp. Jeg kunne gjerne hatt smalere lr og smalere midje. Strre lepper og rumpe. Kanskje ogs en muskuls rygg og antydninger til six-pack, nr vi frst gr inn p det. Vet du hva? Ikke noe av det kommer til skje. Jeg er alt for glad i sjokolade, Cola er min Gud og jeg kan spise opp en potetgullpose alene uten at jeg merker det. Jeg trives s uendelig godt i det gode liv. Jeg takker sjeldent nei til kake, sfremt det er marsipankake, fordi det liker jeg ikke. Sommerkroppen 2016, here I come! Jeg vil trolig ikke ha en lean og fit kropp, men den fungerer som den skal. Og det betyr mer for meg enn likes p Instagram fra folk jeg ikke kjenner. 

Ta en stratos og nyt livet!

Long time

Hei bloggen!

Det er en evighet siden jeg var innom deg sist. N vurderer jeg faktisk bruke deg til noe fornuftig. Kanskje kunne jeg tjent penger p bloggen min? N for tiden henger jeg mye p Pinetrest og diverse sider for plukke opp noen tips. Lurer p om jeg kommer til finne min veg. Skulle nske jeg hadde noen interesser som slo an! Kanskje jeg m begynne ta bilder med speilrefleksen min og bli seris? Kanskje ikke midt i bacheloren...

Vi snakkes nrmere. Da jeg har en plan.

Sykemeldt

Hei.

Jeg er 20 r. Jeg er oppegende, sunn og sprek. Akkurat som ei 20 r gammel jente br vre. Jeg er sykemeldt. Bare i to uker, men fortsatt. Jeg er sykemeldt p grunn av psyken, stress og indre uro. Nakken og skuldrene mine er s vonde, at jeg har grtt hver kveld i tre uker. I en alder av 20. I en alder av 20 br man ikke ha s store bekymringer at du blir sykemeldt. Hvorfor skal psyken vr spille inn s mye som den gjr p resten av kroppen? Ja, jeg tenker mye. Overtenker p alt mulig. Jeg trenger en pause fra mitt eget hode. Men vet du hva? Det gr ikke an. Vrt hos kiropraktor, vrt hos lege, vrt p massasje. Kiropraktoren er fantastisk. Opptil et kvarter hvor jeg ikke tenker p noe annet enn de intruksjonene som han gir meg. "Sett deg her", "vri hodet dit", "slapp av i armene". Hos legen er det alltid koselig og legen min er verdens herligste mann! Han tar alle sakene jeg kommer med p alvor og undersker nye. Alle fortjener en fastlege som min, det er det ingen tvil om. P massasjen. Jeg l der og forventet bli pint. Det ble jeg. Au. Hvorfor bestilte jeg en ny time? Dette er indirekte selvskading p kritisk niv. Gledet meg til denne timen, selv om jeg visste det kom til bli smertefult. Gledet meg fordi jeg tenkte at der fr jeg slappet av og tmt hodet. Satt alle tankene p pause. Det ble ikke tilfellet. I et smertehelvete fra en annen verden trodde jeg at jeg skulle klare fokusere p massrens grufulle pining. Men nei, tankene fly bare enda fortere og plutselig var halvtimen gtt og jeg kunne dra hjem. Hjem til tankene og rotet mitt. Rommet mitt er strkent, alt rundt meg er strkent. Det er hodet og tankene som er et kaos. Hvordan kan en 20 r gammel jente ha s mange bekymringer? Lever ikke jeg i en tid hvor alt er perfekt? Jeg har jobb, jeg har kjreste, jeg har venner, jeg har skoleplass. Livet mitt er jo ingenting klage over. Kanskje det er for perfekt. Kanskje jeg er redd for miste det jeg har, eller ikke klare leve opp til de forventningene jeg og andre setter til meg.

Legen min ba meg om droppe negative personer i livet mitt og oppske situasjoner som gjr meg glad. Skulle nske jeg klarte gjre det uten at legen m be meg om det. Skulle nske jeg klarte ta initiativ, ta kontakt og be folk p besk, eller be meg selv p besk. Jeg sitter hjemme og venter p at andre skal ta kontakt, hvorfor? Jeg vet jo at det bare er sende en melding og sprre om vi skal mtes en dag. Hvorfor gjr jeg det bare ikke? Det er jo vennene mine. Og om de ikke vil ha noe med meg gjre, sier de bare nei. Det er ikke noe verre som skjer. Ikke noe tape. Ikke noe miste. De fleste jeg kjenner ser p meg som en sterk person. "h, Malin, du kan gjre hva som helst du!", "Malin, du er s sterk, hvordan klarer du det?". Jeg vet ikke. Jeg klarer det aldeles ikke. Forskjellen p meg og mine nre venner er at jeg er den som lser problemene dems. De kommer til meg og jeg finner en lsning. Nr vi snakker om ting som plager meg, gir jeg dem en liten isbit av et digert isfjell. Jeg gir dem de problemene som ikke er egentlige problemer, men filleting som jeg vet de kan hjelpe meg med. De store tingene ligger under. S klart stoler jeg p venninnene mine. Og sklart tror jeg de hadde vrt der for meg om jeg rakte ut en hnd. Men jeg vil ikke bry dem med mine problemer. De har nok med sine egne liv, og egne problemer. Jeg er problemlseren, ikke problemeieren.

Sympati

Jeg synes det er gy at det norske folk ikke vet forskjell p sympati og empati. Etter ha gtt Helse- og sosialfag og deretter Barn og ungdom har jeg ftt dette innprentet og blitt matet med teskje. Saken jeg har tenkt ta for meg er den beryktede Northugsaken. En full Northug satte seg bak rattet og styrte den noks fine Audien sin inn i et autovern. Det ble som kjent store reaksjoner og jeg er ganske sikker p at hele Norges befolkning har en formening om saken. Personlig mener jeg at fyllekjring er galt, uansett om du heter Petter og er skilper, eller om du heter Johan og fr pengesttte fra NAV. Jeg mener at uansett om du heter Petter og er skilper eller blir kalt mamma eller pappa, er du et forbilde. Uansett om du blir sett p TV hele vinteren, spiller fotball p RBK og er dansk eller om du legger ut festbilder p Facebook, er du er forbilde for mange av den yngre garden. Jeg vil si at jeg ser like mye opp til eldre sskenbarn, tanter og venner av foreldrene mine som idrettshelter. Hvorfor mener vi da at idrettsutvere som Petter skal straffes p en annen mte enn oss andre? Hvorfor skal ikke skilperen dmmes p samme mte som naveren, eller mamma eller meg om vi fyllekjrer? Hvorfor skal kjendiser bli satt i gapestokk, men om en hvilken som helst annen samfunnborger gjr noe like ille, blir det kun fem linjer i lokalavisa? For et par r tilbake var det en av mine bekjente som fyllekjrte og krasjet med ei jente. Hun var faretruende skadet, hun mtte fjerne eggstokker og kunne derfor ikke f barn, hun mtte lre seg og g p nytt og mer til. Dette er bare fysiske skader, tenk p alt det psykiske i tillegg. Denne saken fikk fem linjer i lokalavisa etter helgen og en halv side nr dommen bestemt. Northugsaken derimot var full mediadekning fra fr man visste om vedkommende egentlig hadde kjrt eller ikke. Hvorfor er det s viktig for oss se det negative folk gjr? Hvorfor underholder vi oss av andres nederlag? Hvorfor mener noen at de som sttter Northug viser sympati?



Sympati defineres som egenskapen til vise flelser av en annen persons flelser eller lidelse. Det vil si at om en person er trist, blir du ogs trist fordi du vet hvordan vedkommende fler seg. P folkemunne, medflelse. Hvordan medfler du med Northug? Medfler du at han mener han har gjort en feil? Medfler du at du forstr hvorfor han dro fra kameraten sin i bilen? Medfler du at han er trist p pressekonferansen?

Jeg har ikke sympati ovenfor Northug. Det han gjorde var feil, ikke fordi han heter Petter Northug og burde ligge i hardtrening frem mot skisesongen. Ikke fordi han er et forbilde for mange unge mennesker. Ikke fordi han er kjendis. Ikke fordi sponsorene mener det er en drlig oppfrsel. Men fordi det strider mot norske lover. Det er ikke lov til kjre med promille i Norge. Jeg anser meg selv ikke som sympatisk, men rettferdig. Jeg mener alle som begr strafferettslige handlinger i Norge skal dmmes p samme grunnlag, uansett hva du heter og hva slags status du har i samfunnet.

"Tenk om han hadde kjrt p noen". Han kjrte ikke p noen. Ingen dde. Kameraten hadde det bra, tross en vond skulder. La oss ikke blande vre egne meninger med faktaene. La oss ikke mene s mye om alt, la oss la rettvesenet ta seg av det her. De kommer til dmme Petter som om han hadde het Petter Hansen. Han er en vanlig, norsk statsborger og skal behandles p den mten i rettsystemet. Ingen strengere straff, ingen mildere straff.

Fremtidsplaner

Hva er mlet med livet mitt? Hva vil jeg bli nr jeg blir stor? Hvor vil jeg bo? Hvor vil jeg jobbe? Det er mange sprsml som surrer rundt i hodet mitt og som blir stilt til ungdom i dag. De fleste svarer at de vil bli rike eller finne seg en rik mann. Og hallo, hvem vil vel ikke det? Hvem vil vel ikke ha store villaer med basseng i hagen, en hund med et eget palass til hundehus? Hvem vil vel ikke ha hva de enn mtte nske seg og bare kunne kjpe det de hadde lyst p? Hvem vil vel ikke ha en rik, kjekk og fremgangsrik mann og hvem vil vel ikke ha walk-in-closet med et kjempeutvalg av alle typer klr? Alle jenters drm, hva? Jeg vil ogs bli rik, jeg vil tjene godt og kunne unne meg ting uten leve p knekkebrd og vann resten av mneden. Jeg er en typisk jente som vil ha den nyeste telefonen, den beste laptopen og dyre treningstightser. Handler det om kvalitet? Handler det om vre bedre enn andre? Handler det om kunne vise frem pengene sine gjennom gjenstander? Jeg vet ikke. Eneste jeg vet er at jeg sitter her og har akkurat bestilt med den nyeste Samsung Galaxy S5'en som ikke har kommet til Norge enda.

Her om dagen sa typen min en setning som brant seg inn i hjernen min. Den fikk meg til tenke. Frst tenkte jeg p hvordan han kan vre s reflektert og smart. Hvordan han kan tenke p ting p en helt annen mte enn det jeg gjr. Og dermed tenkte jeg at; Hei, du har rett. Hvorfor har ikke jeg tenkt p dette? Det er jo penbart og man ser eksempler p det hele tiden. Det kjresten min sa var: "En som tjener 700.000 i ret kan st igjen med 5000 kr nr ret er ferdig, men en som tjener 300.000 kan st igjen med 50.000. Det har ikke noe si hvor mye man tjener, men hvordan man bruker pengene." Det gikk virkelig opp et lys for meg. Hallo, Lukusfellen. Du trenger ikke ha mye penger for ha et fint liv. Du trenger ikke vre lavlnnet for ha masse masse gjeld. Det handler om bruke pengene p en fornuftig mte. I forhold til den utdanningen jeg tar kommer jeg til bli en gjennomsnittlig person. Jeg kommer ikke til tjene mer enn andre, men heller ikke mindre. Det gjr meg uansett ikke til en bedre eller drligere person enn andre. Det handler om bruke pengene p en fornuftig mte. Kanskje droppe den nyeste telefonen som kom p markedet.

Rosabloggeren

Dette har vrt over all forventning. I gr bestemte jeg meg for ta i bruk bloggen igjen. Ikke for dele livet mitt, ta outfitbilder eller komme med sminketips eller ha sprrerunde. Men rett og slett for tmme hodet for tanker og meninger om saker og temaer. Heldigvis for meg bor jeg i Norge der jeg kan ytre nesten det jeg vil. Jeg har bestemt meg for bruke et muntlig, til tider sttende og vulrt sprk. Dette er ikke mamma veldig fornyd med, men det er en baktanke. Det setter igang tankeprosesser hos leser, det kan ogs provosere eller treffe et punkt p godt og vondt fordi det er brukt sprk vi kan og kjenner oss i gjen. Sprk er makt. Og det vet vi. Mten ting blir skrevet p eller sagt, kan f deg ti f et helt annet syn p saker. Og det er et av mine ml, fortelle min versjon og mine synspunkter. Kanskje leser noen det og finner ut at noe av det jeg mener er fornuftig. At jeg har hatt 141 innom for lese det forrige innlegget p en og en halv dag, er helt kriminelt. Takk alle som har tatt seg tid til lese! Dere gir motivasjon til blogge videre.


Ha en fin mandag, alle sammen!

Media

Media fremstiller ting slik de vil. De fremstiller ting p den mten at vi skal se det negative. Vi skal synes synd p offeret og se at bykrkratiet og hjelpeapparatet i Norges land er dritt. Leger er dritt. Skolen er dritt. Alt offentlig er dritt og systemet funker ikke. De negative sidene kommer lett frem, men hallo. Hvor mange barn har ikke godt av f hjelp av barnevernet? De som jobber i barnevernet m flge regler og strenge retningslinjer. Man kan ikke bare ta et barn ut av familien sin, andre tiltak skal frst prves. Vet egentlig den norske befolkning hva barnevernet kan bidra med i en helt vanlig norsk kjernefamilie?

En jente med downs kan ikke bare sendes sammen med klassen sin p skoletur til syden. Hallo, hvor dumme er vi? Fint at vi gir sttte og s videre, men vi aner ikke hvor mye tilrettelegging og assistanse denne jenta trenger. Vi aner ikke hvor "utviklingshemmet" hun er. Jeg jobber selv i bolig og mter denne typen brukergruppe ofte. For klassen som skal lre noe p turen, er det kanskje best at hun ikke blir med. Det vet vi ikke, og det fr vi heller ikke vite. Det er jo vel og bra for jenta og hennes familie, hun er beskyttet av loven. Men for oss utenom forstende som skal synes noe, mene noe, kommentere noe og vite noe om alt, burde i noen tilfeller flere sider se dagens lys. Kanskje ikke i enkelttilfeller, men p et generelt plan.

Reservasjonsrett. Har egentlig bestemt meg for ikke mene noe om dette temaet, men s lenge det er s hauset opp i media, vil jeg tmme meg for ord og meninger allikevel. Noen blir voldtatt og vil ta abort, det har de all rett til. Det er en menneskerett. Vi er vel alle enige om at det er bedre at et unsket barn ikke ser dagens lys? Vil vi ha enda et barn som blir tatt hnd om i barnevernet, som forvrig er helt p trynet og ikke hjelper noen barn. Pussig at Norge er et v verdens beste land bo i (!) Anyway, unskede barn, burde fjernes. Noen bruker abort som prevansjon fordi de er for tett i hodet til skjnne at de burde bruke ordentlig prevansjon som kondom, p-piller, p-stav, you name it. De skjnner ikke at de skader kroppen sin og at nr de frst skal ha barn, er det ikke sikkert de er istad til f barn. Idioter. Hvorfor skal leger f resverere seg fra sende folk til abort? Hvis jeg blir gravid og vil beholde barnet, er fosteret et menneske og en liten baby som vokser inne i magen min fra jeg mister mensen og finner ut at jeg er smelt p tjukka. Men om en annen jente vil ta abort og ikke beholde barnet hun har pult p seg, er ikke lenger fosteret et menneske, fordi hjertet har ikke begynt sl og den har ikke egne tanker og flelser. Hvor er logikken? Enten er man et levende vesen ellers er man det ikke. De lrde strides. Hvem sine rettigheter skal man flge nr mor vil ta abort? Mors rett p bestemme over egen kropp eller fosterest rett til leve? S fremt det ses p som et fullverdig menneske vel og merke. Jeg har bestemt meg for at om fastlegen min reserverer seg fra sende meg p abort, be my guest. Jeg har ikke tenkt pule p meg unskende unger og om uhellet skulle vre ute, dra til en gynekolog. De kan ogs sende deg til abort. Logisk nok.

Media er bra p mange omrder. Du kan f vilja de og sette offentlig instanser i et drlig lys. Taushetsplikten kan vi ikke bryte what so ever, s andre sider av saken kommer dessverre ikke frem i dagens lys. Dette provoserer meg grenselst. Rett og slett fordi de som leser p vg.no eller ser p nyhetene p TV2 bare ser, og hrer det som media vil vi skal vite og tenker ikke p at en sak kan ha flere sider. De tenker ikke p av den ansatte p NAV har strenge retningslinjer den skal flge, at vi m flge Norges lover og at media kan vri p det du sier til hva som helst annet enn det du faktisk sa. De tenker ikke p at solskinnhistoriene ikke er bra forsidestoff. Hallo, "Barn fikk hjelp av barnevernet og er n hgskoleutdannet og har ftt et kjempebra liv takket vre tiltak satt i gang av barnevernet" Det kommer du aldri til se i media. Gode historier selger ikke. Vi vil ha den mrke siden. Vi vil ha grumset. Bunnslammet. Media skal underholde oss og gi oss meninger om ting og tang. Vi gidder ikke tenke selv. Vi er idioter. Hjernevaska tullinger.

Les mer i arkivet Mai 2017 April 2017 Mars 2017
hits